Nordre Langvann er med sine 1,88 km langt nok

Langvann, er navn på flere vann i Oslomarka. I Lillomarka finner vi henholdsvis Søndre og Nordre Langvann, begge på grensen til Nittedal. Søndre Langvann (ca. 380 moh), ligger nord for Slengfehøgda, har avløp ved Langvassbekken nordover til Kjulstjernet og videre til Nitelva. Nordre Langvann (386 moh) er 1,88 km langt, med avløp nordvest til Movassbekken.

Nordre Langvann ligger lengst nord i Oslos del av Lillomarka, 387 moh, og har avløp nordvestover til Movassbekken som den munner ut i litt nord for Snippen stasjon; også avløpet danner grense mot Nittedal.

Nordre Langvann er regnet som et godt fiskevann i Lillomarka. Vannet er smalt med store grunner. Du kommer deg dit ved å ta tog eller bil til Snippen eller Movatn. Fra Snippen følger du vei og sti mot Sinober. Fiskekortet gjelder bare for den vestre bredden. Det er ikke tett med fisk i Nordre Langvann, men både ørret og abbor vokser seg store her.

Den enkleste måten å komme seg til Nordre Langvann er fra Snippen (ca. 255 moh) via Skillingsdalen – her er det skogsvei mer eller mindre til topps. Skogsveien ender ved sti/løype (ca. 363 moh). Herfra går det blåmerket sti retning Sinober mot øst. Vinterstid går det også en rødmerket løype mot nord, dels gjennom myrlendt terreng. Etter kort tid kan man ta sørover der det er skiltet Nordre Langvann – og ankomme vannets nordende på ei myr der skiløypa krysser den blåmerkede stien som tidligere nevnt.

Noen meter før dette punktet på blåmerket sti, før man krysser en bro over avløpet mot Movassbekken, kan man ta sørover på vestsiden av vannet. Etter et par hundre meter kommer man til den ene av vannets to badeplasser, en bergknaus med gode forhold for bading. Etter ytterligere seks, syv hundre meter ankommer man en odde som strekker seg ut mot en liten øy der vannet vider seg ut med en bukt mot vest. Denne odden er et populært mål for fiske og overnatting. Rett sør for dette stedet ligger den andre, og i noens øyne; den fineste badeodden – før vannet går over i myr i sørenden på samme vis som i nord. 

Men tilbake til utgangspunktet; nordenden av vannet der løype krysser sti. Grensa mellom Viken og Oslo går langs Nordre Langvann – omtrent på midten. Etter kloppen over myra går det stier i mange retninger; til Sinober og ikke minst til de mange hyttene på denne siden av fylkesgrensa. Flere av hyttene er foreningshytter. Kværnerarbeiderne hadde sine feriehytter her en gang. Nå er de fleste hyttene private, men bygdelagshyttene er fortsatt foreningshytter. Men vi følger stien på den nordøstlige sida av Nordre Langvann. Løfter vi blikket opp og mot haugen i øst er den første hytta vi kommer til Skogheimen, den var forsamlingshytta til Kværnerarbeiderne. Nå privat. 

Neste hytta er Borrebækhytta, som ble bygget av Christian Borrebæk i 1930. Christian var fetter av Johan Henrik som bygde det som sannsynligvis var Lillomarkas første fritidshytte i moderne tid; Jægersly, som lå ved Aurevann i 1880. Bare grunnmuren står igjen der i dag, og ble opphøyet til kjentmannspost i 2022. Johan Henrik Borrebæk var en entusiastisk friluftsmann, han skal etter sigende vært den første fotturrist i Østmarka. Han skrev også en rekke bøker. «Planteskitser». «Fugl og Trær», og ikke minst «Paa uvante stier: fotture i Kristiania omegn» (1903). Den siste boka blir hyppig referert til av forfattere som skriver bøker om naturen rundt Oslo.

Familien Borrebæk var friluftslivets pionerer i Lillomarka, og hadde to hytter. Den mest berømte er Jægersly, som lå ved Aurevann. Den var en av Oslomarkas første private turisthytter. Bare grunnmuren står igjen i dag, og ble opphøyet til kjentmannspost i 2022. Men Borrebækhytta ved Nordre Langvann står fortsatt, nymalt og fin! Borrebækhytta ved Nordre Langvann er i dag i bruk av noen av hans etterkommere. 

Alle de fem hyttene som tilhørte arbeiderne ved Kværner hadde 'skog' i navnet, Skogvann er neste hytte langs østsiden av vannet. I likhet med de øvrige Kværner-hyttene er også denne i privat eie. Skogvann ligger rett ovenfor badeplassen på vestsida, som tidligere beskrevet. 

Etter dette passerer vi hytta til Jing [trenger litt mer] og Jo [trenger litt mer] 

Videre går stien innom naturreservatet et par hundere meter over myr før vi passerer under knausen der Sitned nyter av sikten mot vest og odden med den lille øya. Hytta sør for Sitned er et pågående rehabiliteringsprosjekt. Stien går her mot myra i sør og opp mot hytta til familien Hermanrud. Her er stivalgene mange; tilbake til Sinober, mot Kjelsås og Solemskogen og et mylder av skilt som peker til foreningshytter og speiderhytter. Hvis man fortsetter mot vest går stien forbi Jomfrupytten og nedover mot skogsveien, Skillingsdalen og tilbake til Snippen.

Kilder:
Oslo byleksikon – november 2022
Vårt Oslo – juli 2018
Jan Borrebæk – mai 2002
Magne Lindholm – september 2022